Skrik

📋 Copy 🔗 Share

Tekst: Edvard Munch Jeg gikk bortover veien med to venner Solen gikk ned Jeg følte som et pust av vedmod Himmelen ble plutselig blodig rød Jeg stanset Lenede meg til gjerdet Stanset Lenede meg til gjerdet Matt til døden Så utover de flammende skyene Så utover de flammende skyene Som blod og sverd Over den blåsvarte fjord og by Mine venner gikk videre Mine venner gikk videre Jeg stod der Skjelvende av angst Da jeg følte som et stort, Uendelig skrik Et stort, uendelig skrik Et stort, uendelig skrik Gjennom natu-u-uren Mine venner gikk videre Mine venner gikk videre Jeg stod der Skjelvende av angst Og jeg følte som et stort, Uendelig skrik Et stort, uendelig skrik Et stort, uendelig skrik Gjennom natu-u-uren